Livet som medisinstudent i Norge

 Starten sommeren 2006..

Øyvind hadde bestemt seg (i lange fortrolige samtaler med sin bestekompis Shane)
han skulle studere i utlandet. Grunnfag medisin på Atlantis medisinske høgskole i Spania - fuengirola!
Og hvis jeg fikk C eller bedre i alle fag, så kommer jeg automatisk videre i Polen på medisin.

Vell.. det gikk ikke helt som planlagt den gang. Jeg hadde et fantastisk liv der nede og våknet til sol hver eneste dag. Jeg ble litt for glad i å bruke tid på å være ute, reise, feste og å være sammen med venner. Studiet ble lite prioritert og jeg med min bakgrunn fra mekanisk og allmenn påbygg hadde heller ikke de beste forutsetningene for å lykkes på studiet. Jeg har så vidt giddet å humpe meg gjennom vgs og jeg visste rett og slett ikke hva jeg gikk til.

Livet mitt den gang var en stor fest, der alt som var "kjekt" ble prioritert fremfor det som var viktig (kjedelig).
Jeg endte opp med å såvidt bestå til jul, men jeg selv følte jeg gjorde det bra i og med at jeg skrev 12 sider på eksamen. Skuffelsen var dermed stor da jeg fikk den dårlige karakteren. Jeg gikk fra å gå på alle forelesninger på høstsemesteret til å nesten ikke å møte opp på vårsemesteret. Noe som i og for seg var dumt, for lærerene der nede (som stort sett var leger fra Norge) var utrolig dyktige, flinke og motiverende! Jeg leste nesten ingenting i bøkene, men alikevel satt jeg igjen med en stor kunskap i de forskjellige emnene.

Summa summarum fullførte jeg kun 30 studiepoeng på grunnfag medisin med karakteren E den gang.

Dette har hele tiden gnagt i bakhodet mitt og har aldri sluppet taket fra tankene mine.
Hvorfor leste du ikke, hvorfor prioriterte du ikke riktig og strukturerte opp dagene med lesing er spørsmål som har surret i hodet i ettertid.

Siden den gang og frem til idag

Jeg flyttet hjem igjen til Stavanger våren 2007. Jobbet som selger for Lefdal. Jeg har alltid likt data og IT og har vokst opp med å skru sammen elektronikk og pcer og ikke minst nerde på lan med venner i min ungdom. Jeg var derfor så heldig å få meg jobb som IT konsulent for Statoil via rekruterinsbyrået Jobzone. Jobbet der i 1 år frem til jeg ble lei og bestemte meg for å flytte til Haugesund for å studere bachelor i økad på HSH.

Jeg trivdes generelt sett godt i Haugesund, til tross for at studiemiljøet der oppe er hverken stort eller særlig bra. Studenter reiser hjem til Stavanger og Bergen i helgene og det er nok trolig med på å svekke samholdet. Jeg var riktignok heldig å få jobb på IKT-hjelpen til høgskolen og trivdes veldig godt med å hjelpe studenter og forelesere ved siden av studiet. Min "mentor" Martin som var min sjef var en særdeles trvielig fyr som hjalp alle med alt og lærte meg masse nytt.

Jeg var heller ikke her noen særlig flittig student og brukte 4 år istedet for 3 på studiet. Sommeren 2012 startet jeg opp i min nåværende jobb Corporater, som jeg fremdeles jobber i skrivende stund og trivest veldig godt i!

Kuren mot plagene i bakhodet

Jeg visste godt hva jeg måtte gjøre, disse tankene som hele tiden har ligget i hodet mitt om at jeg skal studere medisin forsvant tydeligvis ikke av seg selv. Kansje om det var 0 muligheter for meg å studere medisin så hadde jeg lagt meg til ro med det. Men jeg er dessverre heldig, jeg bor i Norge og visste om mulighetene. Jeg kunne bli lege hvis jeg bare gadd. Jeg vet at jeg kan, jeg vet idag hva som forventes og jeg vet hva som skal til, det er mulig, jeg må bare overvinne latskapen og ta styringen i mitt eget liv. Hjernen min vil som regel noe annet, spise snop, se på tv, slappe av og dra på byen å feste. Av og til så lurer jeg på hvordan jeg hadde endt opp om hjernen min fikk det helt som den ville. Men nei, jeg bestemmer, jeg styrer, det er mitt liv, jeg skal bli lege.